Ida Gjersvik ble kjent med KLAR på en konferanse i november 2025. Hun ble nysgjerrig på hvordan løsningen kunne brukes for lærlinger, og tok initiativ til et prøveprosjekt i Egersund kommune.
Sju lærlinger ble med. Blant dem er lærlinger med dysleksi og andre lese- og skrivevansker, og lærlinger med et annet morsmål enn norsk.
Målet var tydelig: Hvordan kan de hjelpe lærlingene med å forstå og bruke fagspråket de møter i helse- og omsorgsfaget?
Få begreper – men i dybden
For Ida var det viktig at KLAR ikke bare skulle være et verktøy lærlingene fikk tilgang til. Det måtte settes inn i et system og bli en del av måten de arbeider på.
Derfor samlet hun ledere og veiledere og gikk gjennom hva KLAR er og hvordan de ønsket å bruke løsningen. Deretter laget de sin egen arbeidsmåte tilpasset kompetansemålene og lærlingenes hverdag.
Hver uke velger lærlingen og veilederen ut mellom to og fem fagbegreper de skal arbeide med. Poenget er ikke å komme gjennom flest mulig ord, men å gå i dybden.
Hvis ukens begrep for eksempel er diabetes, handler samtalen ikke bare om å kunne forklare hva diabetes er. Lærlingen skal også kunne snakke om hvordan og hvorfor – og sette fagkunnskapen inn i situasjoner de møter i praksis.
Gode samtaler mellom lærling og veileder
Gjennom uka arbeider lærlingene med begrepene i KLAR. Hver fredag følger veilederen opp muntlig: Kan du forklare meg disse begrepene?
I tillegg bruker de oppgaver og tips til veiledningssamtaler fra KLAR ressursbank. De velger blant annet én oppgave hver uke som de knytter til situasjoner lærlingene møter i praksis.
Det har gitt samtaler Ida beskriver som svært gode.
De forstår teorien på en helt annen måte. De forstår dybden.
Særlig tydelig har effekten vært for to av lærlingene som nærmer seg fagprøven. De har takket for at de har fått KLAR som hjelpemiddel i forberedelsene.
Har blitt «okkas eget»
For Ida har en viktig del av arbeidet vært å gjøre KLAR til en naturlig del av opplæringen – ikke noe som kommer i tillegg.
Lærlingene begynner med begrepene fra Vg1 før de går videre til Vg2, og arbeidet med fagbegreper, oppgaver og veiledningssamtaler følger en fast rytme gjennom uka.
Tilbakemeldingene fra både lærlinger og veiledere har vært svært gode. Lærlingene opplever større forståelse, mens veilederne har fått en konkret måte å arbeide systematisk med fagspråk på.
Ida er derfor klar på at de ønsker å fortsette.
For erfaringen fra Egersund er nettopp dette: Når arbeidet med fagspråk blir satt i system og gjort til «okkas eget», kan det skape både bedre faglige samtaler, dypere forståelse og tryggere lærlinger.